Notater

[NI002] Var først hushjelp hos oberst Baumann på Leira i Frol(1925-26). Når han flyttet fra Levanger til Sandvika i Asker ble hun med og var hushjelp der(1928-31). Deretter var hun hushjelp hos Karsten Bernts i Follafoss(1937-1938). Giftet seg med Carl Skaanes etter at han kom fra Amerika.
Etter at Carl døde bodde hun på småbruket. Da hennes søster, Nelly døde i 1982, arvet Aslaug barndomshjemmet Lerkendal, og flyttet dit.
Hun solgte Lerkendal i 1993 og flyttet til Sjøgata 2b (gamle Ullvarefabrikken) i Levanger sentrum, da det etterhvert ble mye jobb å vedlikeholde Lerkendal. Husene på Lerkendal ble revet like etter, og nye boliger er bygget på tomta.

[NI004] Han hadde arbeidet som stiger ved Løkken gruver i Meldal, og var blitt døv på grunn av argeidet der. (s.327 i Frol I)

[NI013] Dro til sjøs via skoleskipet Statsråd Lemkul i 1954. Hadde hyre på Berganger fra rederiet Westfal Larsen.

[NI015] Bor på Herøya (ca 1970)

[NI020] Kom til Skåneslia da han var 6 år og vokste opp der.

[NI021] Hanne Gredel var datter til Gerd. Faren var en tysker.

[NI024] Kom fra Bekkenget til Haugskottsve. Han kjøpte 30 mål jord av Røstad og kalte heimen Røsseng - han flytta stua fra Haugskottsve til Røsseng. Heimen ble senere solgt til Ingvald Granås som flytta husa hjem til skredderverksted.

Etter at kona døde reiste Martin til Meråker på anleggsarbeid. Når han ble gammel flyttet han hjem til Jette og Olaf Myhr og bodde der til han døde.

Fra kirkeboka i Levanger:
Martin Hansen: født 2. okt. 1853, døpt 19 feb. 1854
faddere: Hans %Byg Ulve%, Serine Ottarsdatter
Zakarias Arnesen (eller Arntsen?) Røstad, Gurianna Johansd.
Martin Pedersøn Røstadvald, Pauline xxxx, Levanger

[NI032] Overjæger og gårdsmann. På Hansborg 1818. Fikk skjøte på Fætten i Verdal (g.nr. 284) i januar 1823 for 170 speciedaler. Familien flyttet fra Tingstad til Verdal 2/2 1825. I mai 1832 ble gården solg til Jon Sverksen (svoger) for 150 speciedaler.
Det kom til en ordning om at Ole kunne beholde eiendommen. Han er i allefall registrert som bruker i 1836.

[NI034] Over tok Fætten Østre i Værdal etter sin far. Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og to geiter. I 1875 var bestningen 1 hest, 2 kyr, 9 sauer og lam, 1 geit og 1 svin.

[NI036] Tjenestejente Aarrestrup på Ulve i 1835.

[NI037] Hennes navn står på kisten som Aslasug Skaanes har på Levanger

[NI038] Pauline og Jakob hadde ingen barn, en pleiedatter Serine Olausdatter fra Vinne, Verdal. Hun var datter til Serine, søster til Olaus Tingstad.

[NI039] I Ole Tingstads notisbok str det at hun er født 5 des 1824 og heter Ellen Olava Grinde

[NI042] I 1835 var hun registrert som tjener på Mule Øvre.

[NI043] I undersøkelser som er gjort av Tingel er han navngitt som Ottar Røstad.

[NI045] Tok først til seg en pleiesønn, Egil Kristiansen fra Trondheim, som senere dro til sjøs. Når søsteren Karen (Martin Hansens kone) døde i barselseng i 1902, tok Johannes og Lovise til seg barna Johan og Carl. Johan som da var nyfødt ble offisiellt adoptert.

Kjøpte Skåneslia i 1887

Fra kirkeboka i Levanger:
Johannes Cornelius: Født 18.sep 1869, døpt 9.jan 1870
faddere: Peter O. Thynes (Skogn), Bereth Marte Tynes
Ole Olsen Skaanesvald, Dorthea Pedersdatter (Skogn)
Johan Peder Olsen Skaanesvald, Fredrikke Mikaelsdatter (Skogn)

[NI046] Emigrerte til USA omkring 1910. Slektingene hadde kontakt med han fram til ca 1928. Etter dette er det ingen som har hørt mer fra han.

[NI047] Hun kom visstnok fra Trondheim og ble oppfostret hos Olaus Olsen Thingstad. Hun var svært religiøs og hadde stadig kvinneforeninger og andre religiøse møter. Hun var ikke så nøye med rensligheten, og skilte ikke så mye mellom arbeidet i fjøset og på kjøkkenet.

[NI048] Røstad Søndre. Bodde på Bekkenget søndre, også kalt Røsseng, g.nr. 21, br.nr. 6.

[NI051] Flyttet til Verdal 1828.

[NI057] Bodde mesteparten av livet i Broklyn, New York. Kom tilbake og bosatte seg på Nesset utenfor Levanger når hun ble pensjonist. Da hun kom tilbake siste gang, kom hun sammen med Erik Eriksen. Vi tror han var leieboer hos Kristine og Oscar i USA. Han var opprinnelig fra Stavanger og bodde hos Kristine til han døde.

[NI059] Åndssvak

[NI068] Kaspara ble gift i Trondheim med en Johansen. De hadde visstnok to døtre. Jeg har ikke fått noe informasjon om disse.

[NI072] Serine ble pleiedatter på Salthammer hos sin tante Pauline. Hun arvet Salhammer Vestre i 1895

[NI078] Fikk skjøte på Berg Østre (g.nr. 277, b.nr. 1) i november 1830 for 600 speciedaler.

[NI079] Ble adoptert av Lovise og Johannes Skaanes like etter fødselen. Hans bror, Karl Martin, som da var to år ble med og vokste opp i samme familie. Arbeidet som gårdsarbeider hos Odd Amdahl på Skånes gaed ved siden av drive småbruket i Skåneslia.

[NI086] Han kalte seg også Bert Evans.

[NI090] Ved folketellingen i 1900 er hun registrert som tjenestejente (budeie) på gården Tynes Nedre.
Kirkeboka i Levanger:
født 1 sep, døpt 21 nov / ægte. Faddere: Severin Hansen Halsetaunet, Nartha Nilsdatter, Bertin Hansen Røstadvald, Margrete Hansdatter, Ole Johansen Skaanesvald og Grethe Johansdatter.

[NI095] Han brukte også navnet Bjertnes.

[NI101] Var på forskjellige plasser. Hadde gården Norset g.nr. 12 br.nr. 14. Han hadde ansvaret for smøring og pass av bukkene i Østborg kalksteinsbrudd.
Etter sigende hengte han seg i høyhua til svigerfaren på Myran

[NI103] Fikk skjøte på Østre Tingstad i 1814.

[NI104] Flyttet til Ugseth og senere til Beisvåg i Fosnes i 1827 sammen med sin datter Guru og svigersønn Knut Halsteinsen.

[NI105] I 1835 er han oppført som husmann under Skånes og bodde i Malislettet (Denne kontrakten fra 1839 finnes i original).

[NI124] Dro til USA nr hun var ca 18 år. Hun reiste først til Minneapolis området til en familie som het Røssing (eller Rossing). Hun kalte de tante og onkel. Senere reiste hun og en venninne til Seattle, der hun ble gift.

[NI128] Elise ble siden gift med en mann som hette Trana. De hadde to barn sammen Anne og Marie. Marie flyttet siden til Otterøya utenfor Namsos. (Kilde: Olav Wist)

[NI132] I folketellinga i 1865 bor Ane og sønnen Aneus som inerster på Kolberg Nordre (Kulde: Frol II side 110)

[NI139] I 1835 er Lars Arnsen oppført som skredder og husmann på Tingstadvald.

[NI147] Flytta til Ulve Østre 1939 og bodde der fram til ca. 1860. Kjøpte Tingstad Vestre av svigerfaren og kalte seg deretter Stephen Olsen Tingstad.

[NI148] Reiste til Sverige i sin ungdom.

[NI149] Bodde i Trøa all sin dag og stelte for brødrene sine, Edvard og Severin.

[NI150] Edvard bodde sammen med sin bror Severin i Trøa (som ble solgt til Carl og Aslaug Skaanes).
Var lengere tid i Oslo. Arbeidet bl.a. for Arne Garborg. Edvard var kunstsnekker.
Arne Røstad har skrevet en artikkel om Edvard i Levanger Historielags årsskrift for 1988.

[NI151] Severin og søsteren Serine overtok Trøa etter sin far og drev den sammen til de døde.

[NI152] Han arbeidet i Østborg Kalksteinbrudd. Der fikk han ødelagt og amputert foten under en sprengningsulykke. Etter denne ulykken arbeidet han som skomaker på småbruket Åsvang under Mule. Dette var en liten heim som lå like ovenfor jernbane-undergangen ved Mule. Han overtok Åsvang 1929.
Etter som han var ufør hadde han en 3 hjuls motosykkel. Skomakerstua hans var en samlingsplass for mange, både gamle og unge. Skomakern var kjent for å kunne fortelle gode historer, og visste veldig mye om slekt og lokalhistorie. Jeg tilbrakte mange ettermiddager etter skoletid i skomakerverkstedet hans.
Han hadde sin søster som til å stelle for seg helt til hun døde i 1937.
Astrid Lilleeng var senere husholderske til hun giftet seg med Sverre Johanson på Verdalen. Hun hadde en sønn med en Rosenlund like før hun giftet seg.

[NI153] Olaf begynte som skredderlærling hos Granås i Frol. Etter læretida som var 3 år, ble han ansatt hos skreddermester Johansen på Levanger. I 1928 etablerte han sitt eget verksted på Sunnan ved Steinkjer. Olaf var en meget flink skredder, og hadde kunder fra langt sør i landet. Yrket drev han i 60 år og ble ofte omtalt som "Hoffskredderen" på Sunnan.
Han hadde unormalt korte bein, men så ikke ut til være særlig hemmet av dette.
Olaf kom ofte i helgene å besøkte oss på Skaanes. Han syklet det 4-5 milene fra Sunnan.

[NI154] Døde 2 år gammel.

[NI155] Fortsatte som husmann etter sin far i Malislettet bortenfor Skåneslia.
I kirkeboka (ved Einars dåp) er Ole Edvard oppført som født i 1858

[NI159] Ellen Hadde en sønn før hun ble gift med Elling. Denne sønnen fikk en datter som het Margarethe (gift Fridjof Larsen). Hun ble arving til Severin Ellingsen og Edvard Skaanes, og kom til Trøa (som da var eid av Carl og Aslaug Skaanes) og hentet alt gammelt som var av verdi der. Margarethe hadde to barn, Truls og Velsemøy.

[NI160] Døde 6 uker gammel.

[NI162] Han dyrka Djupvikplassen og var der til Gunnar Larsen (på Skaanes gård) ville ha han til Gammelplassen, en plass på 20 mål, dit han senere flyttet sammen med sønnen Johannes.

Djupvikplassen lå i skogkanten lengst vest, og hadde jorda fra bakkekammen og ned til sjøen.. Husene ble bygd på toppen av bakken. Det var værhardt, men med god utsikt utover sjøen.

[NI163] Døde like etter at sønnen Elling var født.
I kirkeboka (ved Einars dåp) er hun oppført som født i 1851

[NI164] I kirkeboka er faddere Gunnar Larson Skaanes og kone, Elling Johansen Skaanesvald og kone.

[NI165] Flyttet til Malvik.
Johan reiste en tid til sjøs. Deretter arbeidet han på Ranheim papirfabrikk hele sitt liv til han ble pensjonist.
I kirkeboka er Serine og Severin Ellingsen som faddere.

[NI166] Var husholder for broren Einar til hun døde. Egentlig hengte hun seg i uthuset til Skomakern.

[NI167] Elling ble utdannet som meierist, med skole og praksis ved Levanger Meieri. Senere ansatt ved Molde Meieri.

[NI170] Etter at fare døde i 1913, ble plassen Malislættet nedlagt og hus og jord ført tilbake til eieren av Skånes Østre. Familien flyttet da til naboen Skåneslia og bodde der en kort tid. Deretter tok enken Laura tjeneste som fjøsrøkter hos gårdbruker Otlo på Sæter.
Senere ble Lotte oppfostret hos Anna og Anton Grevskott på småbruket Åsaunet. (Anna Elise Karlsdatter Reinås f. 1882) (Anton Grevskott f. 1884). Etter at helsa sviktet, flyttet de til i 1949 til Lotte og Ottar Berg i Verdal.
Anna og Anton hadde ingen barn

[NI171] Vokste opp hos Johannes og Lovise i Skaaneslia. Hun arbeidet på Snåsa Gamlehjem. Hun kom hjem for å delta i bryllupet til Lotte og Ottar Berg, men døde natten til bryllupsdagen.

[NI172] Etter at more døde ble hun oppfostret hos gårdbruker Otlo på Sæter. Hun gikk på Bakketun Ungdomsskole i Verdal. Deretter arbeidet hun i sosialomsorgen, således kom hun til Ingvald Røyseng i Ogndalen. Da kona til Røyseng døde, fortsatte Olaug i tjeneste for enkemannen og hans to sønner, Magne og Helge som da var ganske små. Etter en tid ble ble de gift. De eide og drev nyreisningsbruket Nybø i Ogndal.

[NI173] Elling var etter sigende gårdsbestyrer på Skånes. Andre kilde sier at han var møller. Kanskje var han begge deler hos Hornemann (Kilde: Frol II)

[NI174] Aneus utvandret den 4 april 1888 til Wisconsin (Husbu), USA. Han kom tilbake og ble gift med Ragnhild. Nærmere om denne familien er helt ukjent. Antakelig har familien utvandret til USA som mange mange gjorde på grunn av sine livsvilkår i Norge.
Av de barna som er nevnt, døde 5 av tuberkulose (Kilde: Olsen - Skånesslekta s.16)

[NI177] Ottar har vært bygg- og anleggsarbeider i mange år.

[NI178] Ekteparet eide og drev bureisingsbruket Nybø i Ogndal.

[NI180] Han fikk bygselbrev av Testmann i 1818 på Sagbakken for å være sagmester der. Attest for bra arbeid.

[NI182] (Frol II side 90) Var på Hojem Søndre i 1835 og flyttet til Haugskottsve ca 1840.

I 1865 er han enkemann og har husholderske Karen M. Pedersdatter,. ug. 75 år.

[NI188] Reiste til Amerika

[NI189] Reiste til Amerika.

[NI191] Reiste til Amerika

[NI192] Kom antakelig fra Gudbrandsdalen. Skaanesvald (Østborgvald).
I 1806 gir major Frølich bygselbrev på Gundersbakken til Ole Olsen Røstad.
Bodde på plassen som heter Viseth g.nr. 12, br.nr. 10. Nevnt i et skifte fra 1816, da gift med Elisabet Jonsdatter.

Røstatnavnet var midlertidig da han var tjener på Bervin i 1801 ( side 141) s.133
side 121, oppført som gift med Elisabet Jonsdatte. (Fra Skogns Historie Frol I)

[NI194] Kristina begynte som butikkdame på Ytterøy. Senere en tid som kokke hos baker Andersen, Gjøvik. Etter at hun ble gift hjalp hun sin mann med skredderyrket. Hjemme hadde hun søndagsskole for barn.

[NI197] Utvandret i 1904.

[NI201] [Brøderbund Family Archive #110, Vol. 2, Ed. 3, Social Security Records: U.S., SS Death Benefit Records, Surnames Beginning with N, Date of Import: 1 des 1996, Internal Ref. #1.112.3.28403.50]
Individual: Nilson, Osmund
Birth date: 12 sep 1883
Death date: apr 1967
Social Security #: 536-12-4331
Last residence: WA 98103
State of issue: WA

[NI210] Var sinnsyk, ble sendt på institusjon.

[NI212] [Brøderbund Family Archive #110, Vol. 2, Ed. 3, Social Security Records: U.S., SS Death Benefit Records, Surnames Beginning with N, Date of Import: 1 des 1996, Internal Ref. #1.112.3.28402.177]

Individual: Nilson, Melvin
Birth date: 16 jun 1919
Death date: feb 1979
Social Security #: 538-07-2805
State of issue: WA

[NI214] De overtok husmannsplassen Gjerdet (jalet) under Østborg. De hadde ingen barn.
I 1865 er oppført husmann Ulrik Olsen, 61 år, og Ingebord Kristiansd., 75 år i Verdaløra. En regner med at det er de samme selv om ikke alderen alltid stemmer. De hadde neppe noen barn.

[NI215] Etterslekt er ukjent.

[NI216] Ugift

[NI218] De hadde husmannplassen Mulevald.

[NI219] De overtok plassen Gunderbakken etter foreldrene. Han fikk festeseddel av kaptein Juell, tinglyst 1860. Han og kona bodde på Bakkan i 1865, men ingen av barna er oppført.

[NI220] Bodde på Engsveet under Østborg.

Er oppført som "Huusquinde med jord" under Østborg i 1801

[NI221] Skifte 7.12 1816 etter skomaker Heming Jonsen Østborgvaldet:
1. moderen Ingeborg Haagensd. Østborgvalded
2. broderen Ole Jonsen, myndig, bor på pladsen Lundrin under gd. Musum i Værdalen.
3. broderen Jonas Jonsen, myndig, bor på Levanger.
4. broderen Johannes Jonsen, Østborgvaldet, myndig.
5. søsteren Elisabet Jonsd. g.m. husm. Ole Olsen Østborgvaldet.
6. søsteren Anne Jonsd. g.m. Iver Olsen Munkrøstadbakken.
7. søsteren Marith Jonsd. 30 år, bor på Østborgvaldet.
Arv til deling 11 Spd. 1 ort.
NB! Heming Olsen var var g. 2 i 1809 m. Mallena Jonsd. Det ser ikke ut som enken skal ha noen del av arven.
(kilde: Frol 1)

[NI228] g.nr 57, br.nr,10

[NI245] Serine fikk tuberkulose og døde i ung alder. Hun smittet også sin søster Ragnhild som også døde ung.

[NI249] Vokste opp hos sin momor på Heir.

[NI252] Lærer på yrkesskolen på Dovre.

[NI292] Andreas var ikke gift med Ingeborg Marta.

[NI293] Kare Elisabeth ble gift i Verdal og har adskillig etterslekt i Vinne, bl.a. Karen Løvhaug født Øvrum. (Kilde: Frol 1)

[NI334] Flyttet sammen med Bjørnar Berg i 1991. De bodde i Spongdalen på Bynesset utenfor Trondheim i et år. Deretter flyttet de ut på Hangersletta på Bynesset.

[NI337] Han ble sjømann og tok senere navnet Margido Knopf. Han hadde bygd en flott modell av en seilskute (bark) som sto i Trøa. Denne fikk han tilbake som pensjonist. Da bodde han på Straumen på Inderøya.

[NI352] Døde samme år som han ble født.

[NI359] Margit fikk i sin alderdom koldbrann i begge bena som ble amputert, og satt i rullestol resten av livet.

[NI362] Ella arbeidet i flere år i N.K.L.s Ullvarefabrikk i Verdal

[NI363] Endel år arbeidet Anny ved N.K.L Ullvarefabrikk i Verdal. Senere utdannet til husmorvikar.

[NI364] Han overtok Verdal Sementstøperi etter sin far, men solgte det igjen da han pådro seg en ryggskade. Tok omskolering til konsulent i bygg- og betongbransjen. Var deretter en tid hos Albertsen og Dillan Sementvarefabrikk. Senere ansatt i byggevarefirmaet Block Watne. I 1980 ble han ansatt som faglærer ved Verdal Videregående skole.

[NI365] Einar er snekker og har et eget snekkerverksted med 5 - 6 ansatte. Har bygget eget hjem like ved snekkerverkstedet. De har hytte ved svenskegrensen.

[NI367] Utdannet sykepleierske. Er ansatt på sykehus i Kirkenes, ikke så langt fra Sovjets grense.

[NI370] Sverr var skogsarbeider og bygningsarbeider, senere byggmester med eget byggelag. De siste årene han levde var han ansatt som vaktmester for Verdal boligbyggelag.

[NI371] Utdannet ved Nord-Trøndelag Distriktshøgskole i økonomi og administrasjon. Etter utdannelsen arbeidet han ved Aker Verdal, Verdal Boligbyggelag og A/S Formo. Senere ansatt som distrikstsjef for Samvirke Forsikring.

[NI372] Åge arbeidet ved A/S Aker Verdal. Ble derfra ovefkyttet til Firma Nyland, Oslo, som ble nedlagt. Han ble deretter ansatt som aspirant ved Televerket i Oslo. Senere ansatt som telemontør i Horten.

[NI373] Dagfinn arbeidet en tid ved Innhered Teglverk i Verdal. Senere ved papirfabrikken Norske Skog i Skogn.
Han kjøpte i 1987 familiehjemmet i Vinne, Verdal av sin mor Anny.

[NI374] Kjellrun gikk Bakketun Folkehøgskole. Senere utdannet som sykepleier ved Betania Sykeheim i Sparbu. Senere ansatt ved Verdal Sykeheim.

[NI377] Rita har arbeidet ved Televerket i mange år, og ble etterhvert avfelingsleder for Tønsberg Teleområde, Bygg og Anleggsavdelingen i Horten.

[NI380] Hun har hatt flere kontorjobber. Senere ansatt ved Innherred Sykehus i Levanger.

[NI384] Arbeidet ved laboratoriet på Ullevål Sykehus i Oslo.

[NI385] Hjelpepleier ved Birkelund Sygehjem. Har mange tillitshverv innen helsesektor, Norsk Kommuneforbund og Kooperasjonen. Vararepresentant til Hurdal kommunestyre 1988.

[NI386] Livard er utdannet med handelsskole og folkehøyskole i 3 år. I 1971 ansatt i regnskapsavdelingen ved Årdal og Sunndal Verks hovedkontor i Oslo. I 1987 kontorleder i firmaet som da heter Hydro Aluminium.

[NI387] John Arbeider på Gardemoen flystasjon, og er klubbleder i Norsk Jern og Metall, avd. Gardemoen.

[NI399] Utvandret til USA

[NI411] Familien utvandret til USA og har 6 barn.

[NI413] Eide småbruket Krokstad i Vinne, Værdal. På det kulturelle området var Petter-Iver en foregangsmann. Han var med å stiftet Vinne Hornmusikkforening i 1893, samt Verdal Søndre skytterlag, og var aktiv i alle lag.

[NI415] Ansatt som sjåfør ved Fylkesbilene i Nord-Trøndelag. En tid var han med både i Vinne og Verdal Musikkorps. Han var også med å stiftet Arbeidernes musikkorps i Steinkjer, der han deltok aktivt i musikken. Etter at han ble pensjonist flyttet han til Verdalsøra.

[NI416] Hadde musikkskole og var særlig god musiker. Begynte i ung alder som musiker i Vinne misikkorps og deltok der i flere år. Deretter var han med i Arbeidernes musikkorps i en årrekke og fikk æresmedlemskap der.
Han fikk også Musikkforbundets medalje for lang tids tjeneste for musikkens fremme. Han deltok som trompeter på regimentssamlinger på Rinnleiret.

[NI417] Var ansatt som oppsynsmann ved militærforlegningen på Rinnleiret. Han var med i Vinne og Næss Mannsonglag, og også i Vinne Musikkorps og Arbeidernes Musikkorps, Verdal. Jørgens instrument var skarptrommen, og han håndterte den som en spesialist.

[NI419] Overtok småbruket Krokstad etter sin far. Deltok i sang og musikk både i Vinne og Næss Songlag, Vinne Musikkorps or Arbeidernes Musikkorps, Verdal.

[NI420] Ansatt ved laboratoriet ved Statens Kornforretning i Verdal. Einar har vært sterkt engasjert i sang og musikk. Han har vært dirigent i flere musikkorps og sangkor, samt dirigent for musikken til Olavsspelet i mange år.

[NI443] Reiste til Amerika.

[NI444] Var borte og tjente og kom heim som brystsjuk og døde av det.

[NI445] Reiste som utvekslingsstudent i ett år til Kansas USA i 1984. Reiste tilbake i 1992 og studerte økonomi i Tacoma, Washington.

[NI447] Ble smittet av sin søster Serine og døde av det.

[NI453] Han og søstra Berntine, som også var ugift, hadde gården Heistad i Sparby sammen. (Kilde: Olav Wist))

[NI456] Siver overtok Solhaugen etter svigerfaren og bodde der, men etter at Laura var død overtok han øvre Vist etter Broren Martin. (Kilde: Vist Ætta)

[NI463] Hadde 6 barn med Steffen Nilsson.

[NI464] Nils var med i krigen 1809-14, han var vanfør og gikk med krykker på sine gamle dager, om han hadde fått det i krigen vet vi ikke. Nils hadde øvre Vist i tiden 1792-1831. Han hadde 9 barn. (Kilde: Vist Ætta)

[NI466] Steffen drev nok gårdsbruk ute i Trolla, for vi finner han i en hundsak der ute der han går under navnet Steffen Trolla.
I 1768 kjøpte Steffen Holde gården Vist på Inderøy av Peder Valberg for 350 riksdaler. Skjøte tinglyst 18 juli 1768. Han fikk et pantelån av fru kammerherre Schøller i Trondheim på 250 riksdaler.
Etter at Steffen døde satt enka med gården til hun døde i 1791. Gården ble da delt mellom sønnene Nils og Jørgen. (Kilde: Vist Ætta)

[NI468] De siste årene var hun nesten krøpling p.g.a. noe de kalte nervegikt.

[NI470] Han var odelsbonde på på Holla i Sparbu. Han var lagrettsmann og var med og dømte fru Anna Kristine Orning påMære da hun hadde tatt livet av mannen sin med gift i 1696. (Kilde: Vist Ætta)

[NI472] Utvandret
I kirkeboka er følgende oppført som faddere: Margrethe Nilsdatter Halsanaunet, Martha Hansdatter Røstadval, Karen Olufsdatter Kleven, Severin Hansen Halsanaunet, Karl Arntsen Mule, Haakon(?) Martinsen Røstad.

[NI473] Gikk i skomakerlære hos Andreas Nergård. Bur i Mikkelstuggu av Leira.¨
I kirkeboka er faddere: Martin Hansen og kone, tjenestedreng Hans Hansen Tynes

[NI489] Arbeidet som snekker på Rinnleiret militærleir.

[NI510] I folketeillinga i 1865 er Severin Hansen oppført som tjenestekarl (27 år og ugift) på Røstad søndre. I kirkeboka har han benevn Severin Hansen Halsetaunet.
I kirkeboka er han ført opp som uekte barn av Gårdman Hans Mathiassen Røstad og pige Pauline Ottarsdatter Muhlevald.

[NI512] Margarete og søsteren Marta praktiserte som vertskapskokker.

I folketellinga i 1865 er Margrethe oppført som tjenestepike på Ulve Østre (19 år, ugift)

Ble gift med Arn Karstenson (hans 3. ekteskap). Hun bodde på Grevskottsve fram til 1907, da flytta hun til sønnen Arndt.

[NI514] I folketellinga i 1865 er Bertin Elling oppført som tjenestegut på Kolberg nordre (15 år ugift)

[NI515] Skomaker i Solheim, g.nr. 10, br.nr. 21 (dette er den samme gården som Svedjanvald g.nr. 4, b.nr. 7)

Ved folketellinga i 1900 bor han og kona på Svedjanvald husmannsplass uten noen barn som bor hjemme. (Frol 1 s. 101)

[NI516] Rådsdreng på Tynes Øvre i 1875. Gift der.

[NI518] Fra kirkeboka i Levanger:
Dåpsstadfestelse (hjemmedøpt) 26/8
Foreldre: Jernbanearb. Martin Hansen Haugskottvald hustru Karen Johansd.
Faddere: Gbr. Johannes O Bye og hustry Oline, u Lars Johannessen og barnets søster Jette Pauline.
Døpt av sognepresten Visner, Diakonisse Nina Jakobsen og barnets moder.

Kom til Lovise og Johannes Skaanes i Skåneslia da han var to år, da hans bror Johan ble adoptert i 1902. Reiste til Amerika i 1921. Arbeidet der som vaktmann på en fiske-hermetikkfabrikk sammen med Arne Finsvik i St Peterburg i Alaska. Kom tilbake fra USA 4. desember 1930. (ref Pass kontrollkort). Begynte da å arbeide på Skånes. Overtok småbruket Skaanes Mellem (gnr 11, bnr 4) 24 juni 1944 for kr 2000.- inklusive løsøre til kr 500. , samt kr av 5 årlig verdi kr 2000.- til Albert Ellingsen. (Ref brev fra Lanbruksdepartementet).
Var flere å gjeter på Glunka etter at han kom hjem fra Amerika.
Arbeidet som gårdsarbeider hos Odd Amdahl på Skånes ved siden av å drive småbruket.

Calrl dro til USA i 1921 med båten Bergensfjord fra Oslo, Sannsynligvis til New York og videre med tog til Seattle. Dette var muligens på vårparten. (kilde: Aslaug Skaanes 1998)

(fra en konvolutt) En adresse i Amerika var: Karl Skaanes, Bamp B, Rock Bay, Canada BC.

[NI521] Gunnar reiste til sjøs etter at han hadde arbeidet på Melkefabrikken noen år. Siden jobbet han som kranfører hos et anleggsfirma på Levanger.
Han vanket litt sammen med enka til Olav Vårvik, Etith. Olav døde ganske tidlig, det var hjertet som sviktet. Samværet mellom Gunnar og Edit ble det barn av. Dette skjedde før Gunnar ble gift med Mildrid. Harald Skaanes har mere informasjon om dette.
Gunnar døde mens han var på jobb, oppe i en heisekran.

[NI538] Hadde 6 barn med Steffen Nilsson.

[NI544] Han er trolig bror av Elisabet.

[NI564] Bodde Verdal. Oline flytta dit etter at hun ble gammel (over 80 år)
Erling vet sikkert mer om dette.

[NI578] Marry ble påkjørt av en bil og døde, 5 - 6 år gammel.

[NI579] Randi har handelsskole og har vært ansatt i flere firmaer i og omkring, Trondheim.

[NI580] De bygget eget hus på Ranheim. De hadde ingen barn. Ansatt som teknisk repratør på Ranheim Papirfabrikk og senere i samme bransje i flere firmaer.

[NI584] Arbeider for Aker Verdal. Var med i Arbeidernes musikkorps i flere år, deretter i Vinne musikkorps.

[NI585] Ansatt på Domus i Levanger. Var med i Vinne musikkorps.

[NI589] Død etter en ulykke. Reidar hadde radio og musikkforretning på Levanger. Aktiv musiker og delvis dirigent i Vinne Musikkorps. Spilt også til dans i P. A. Røstads danseorkester.

[NI591] Død meget ung. Han var også et stort musikktalent.

[NI594] Har familie i Ørje

[NI595] Har familie i Køpenhavn.

[NI596] Familie på Levanger

[NI597] Familie på Levanger.

[NI604] Bor på Levanger.

[NI608] Arne var yrkessjåfør og var ansatt ved A/S Verdal Kassefabrikk i mange år.

[NI609] Typograf.

[NI629] Meistad var snekkermester.

[NI651] Utdannet pianostemmer og musiker.

[NI652] Salgskonsulent i matvarer.

[NI653] Forskalingssnekker. Har musikk som hobby.

[NI657] De har ingen barn, men adopterte en sønn.

[NI692] Johannes har utdannelse fra teknisk skole i Oslo. Var byggmeste og lærer ved yrkesskolene.

[NF130] Etter at de giftet seg i 1939 flyttet de inn i andre etasje i Skåneslia. Bodde der ca 1 år og flyttet deretter til Granlia (hos Bjarne og Klara Amdahl). Flyttet til Trøa i 1942. Kjøpte Trøa i 1944.

[NF133] Johannes og Lovise hadde ingen barn selv, men de tok til seg seg mange barn som vokste opp der. Det var kanskje et resultat av at Lovise selv hadd vokst opp som fosterbarn (hos Olaus Thingstad på Fætten).
De som vokste opp der var:
Carl Skaanes - Johannes sin søstersønn
Johan Skaanes - Johannes sin søstersønn
Ellen Sofie Olsen - Johannes sin brorsønn
Asbjørn Mathisen -
Egil Kristiansen - Dro til sjøs. Etter det har ingen hørt fra han

[NF239] Ingen barn